Trinnvis veiledning: en fotoshoot på Monza

Omgitt av dype skoger og endeløse gressletter ligger en sovende kjempe, Autodromo Nazionale di Monza (Monza-banen). Den ble bygget i 1922 og er den eldste banen i fastlands-Europa. Den er kanskje mest kjent for å arrangere Italias Grand Prix i Formel 1, og preges av brølende motorer, hylende fans og svidd gummi. Den tidlige fredagsmorgenen da vi ankom, var det rolig, tomt og stille før stormen.Det sies at italienerne ser på biler på samme måte som mote, mat, fotball, kunst eller arkitektur. De er en del av kulturen deres. Ferrari er kanskje den aller mest kjente av dem, og som stifteren Enzo Ferrari en gang sa: «Be et barn om å tegne en bil, så vil han ganske sikkert farge den rød.» For noen står denne forestillingen om italienske bilers sterke farger og lyder i sterk kontrast til ideen folk har om våre biler. Vi har plantet Polestar-flagget på denne støvelformede halvøya som er vårt nyeste marked, men vet vi hva vi har begitt oss ut på?Årsaken til besøket vårt var like mye forretninger som fornøyelser. For tredje året på rad skulle den internasjonale bilmessen MIMO finne sted på den ikoniske banen. Denne festivalen har mer enn 50 utstillere og feirer bilkultur fra hele verden. Vi ga full gass og viste like godt frem fem av bilene våre. Siden det var det første arrangementet vårt i Italia, var det på tide å finne ut hva italienerne egentlig syntes om oss.Administrerende direktør i Polestar Italia, Alexander Lutz, understreket viktigheten av å delta på denne typen arrangementer: «Det finnes ikke noe bedre sted å se hvor godt et produkt yter, enn på en racerbane.» De fleste av oss kommer riktignok ikke til å bruke Polestar på en racerbane, men det er fint å vite at vi kunne ha gjort det. «Når du dusjer, tar du av deg din Omega Speedmaster som er vanntett ned til 100 meters dyp. Akkurat slik er det å kjøre en Polestar med racerbil-kvaliteter når du skal innom butikken og kjøpe melk – det er en spennende opplevelse», sier Lutz begeistret.

Men hvordan skiller man seg ut i et hav av rødt? Her er vår trinnvise veiledning til å ta det perfekte racerbane-bildet. Med over 30 grader Celsius og ikke en sky i sikte var betongen en smeltedigel, både i metaforisk og bokstavelig forstand. I løpet av de hete morgentimene fikk de hvinende motorene og svette tilskuerne oss til å føle at vi var i en italiensk versjon av Mad Max. Perfekte omgivelser for en improvisert fotoshoot. Så altså: Sørg alltid for at du er litt dehydrert og sliten før en fotoshoot. Det er trinn én. Trinn to er å gi deg selv minst mulig tid til å forberede deg. Den morgenen visste vi ikke engang at vi kom til å få muligheten. Det var ikke før senere på dagen at vi innså at vi hadde et par minutter til overs av de tildelte 40 minuttene våre på banen. Det demret for oss bare noen timer før vi skulle gjøre vår entré. Dette trinnet av prosessen er definert av antallet ting som må gjøres før en fotoshoot, og før man kjører rundt Monza-banen.For det første trenger du en kamerabil. Aller helst bør dette være en slags varebil der bakdørene kan åpnes på vidt gap, som gjør det enklere og tryggere for den som betjener kameraet. For det andre trenger du en tydelig plan for hvordan de to bilene skal kjøre rundt på banen. For eksempel krever noen svinger mer avstand mellom kamerabilen og modellbilen for å få et perfekt bilde, mens andre passer bedre til nærbilder.Men vi hadde et problem. Vi hadde ingen varebil. Det vi hadde, var et team av løsningsorienterte improvisatorer. Takket være bagasjerommets volum på 1095 liter med setene lagt ned, kunne en Polestar 2 gjøre nytten som kamerabil. For å sikre at bagasjerommet ikke lukket seg mens vi suste av gårde, ble bakluken holdt åpen med et teipet kamerastativben (en genial idé). Og planleggingen? Vi hadde ikke tid til en ordentlig briefing, så et par klapp på ryggen og noen oppmuntrende ord ble utvekslet mellom de som tok del i seansen. Da det var ute av veien, var det på tide å kjøre i gang.Idet rundt sju minutter gjensto av banetiden vår, rullet vi inn på pitlanen med den improviserte kamerabilen vår og Nebula Polestar 2 BST Edition 230. Det første bildet måtte tas fra tribunen over banen. Siden vi bare hadde én fotograf, stod han allerede klar på tribunen og ventet på at bilen skulle komme inn. Da han hadde knipset det perfekte bildet, begynte han å ta seg ned til pitlanen. Med «ned» mener vi å løpe ned tre trappeoppganger og en labyrint av korridorer.Idet fem minutter gjenstod, dukket kameramannen opp på pitlanen, løpende slik man gjerne løper når man bærer med seg en masse utstyr – litt klønete.Men før vår kjære fotograf hoppet inn i bilen, øynet han enda en mulighet til et blinkskudd av bilen i den ikoniske Monza-pitlanen. Dette resulterte i noen flotte bilder, men medførte også mild kjefting og en anelse høyere desibelnivå på walkie-talkie-samtalene våre. Deretter stupte kameramannen vår inn i bagasjerommet på bilen – slett ikke ulikt en actionhelt på film. Nå var vi klare for dyst.Med mindre enn tre minutter igjen suste de to Polestar-bilene ut på banen. BST Edition 230 fulgte hakk i hæl, mens kameramannen trillet rundt i bagasjerommet som en veltet pose med dagligvarer. Etter én runde kom det røde flagget opp, og bilene returnerte til pitlanen. Det som vanligvis ville vært mange dagers arbeid, ble gjennomført på fire minutter. Oppdraget var fullført.

Og det var det. Tre hele dager på Autodromo Nazionale di Monza, der vi var så heldige å få se Italias kjærlighet for biler på nært hold, og samtidig fikk muligheten til å vise vår visjon for fremtiden innen elektrisk mobilitet. Et lite steg for Polestar, et stort skritt for fremtiden.